-
1 language
'læŋɡwi‹1) (human speech: the development of language in children.) språk2) (the speech of a particular nation: She is very good at (learning) languages; Russian is a difficult language.) språk3) (the words and way of speaking, writing etc usually connected with a particular group of people etc: the language of journalists; medical language.) fagspråk•mål--------nomenklatur--------språk--------tale--------terminologisubst. \/ˈlæŋɡwɪdʒ\/1) språk2) uttrykksmåte, språkbruk, språk, språkdrakt, fremstilling• what language!• avoid strong language please!language of diplomacy diplomatspråklanguage of flowers blomsterspråklanguage statement ( EDB) setningteacher of languages språklæreruniversal language verdensspråk universalspråk -
2 use
I ju:z verb1) (to employ (something) for a purpose: What did you use to open the can?; Use your common sense!) bruke, benytte, anvende2) (to consume: We're using far too much electricity.) bruke, gå med til•- usable- used
- user
- user-friendly
- user guide
- be used to something
- be used to
- used to II ju:s1) (the act of using or state of being used: The use of force to persuade workers to join a strike cannot be justified; This telephone number is for use in emergencies.) bruk2) (the/a purpose for which something may be used: This little knife has plenty of uses; I have no further use for these clothes.) bruksområde, anvendelse3) ((often in questions or with negatives) value or advantage: Is this coat (of) any use to you?; It's no use offering to help when it's too late.) nytte4) (the power of using: She lost the use of her right arm as a result of the accident.) bruk, førlighet5) (permission, or the right, to use: They let us have the use of their car while they were away.) bruk(srett), adgang til•- useful- usefulness
- usefully
- useless
- be in use
- out of use
- come in useful
- have no use for
- it's no use
- make good use of
- make use of
- put to good use
- put to useanvende--------bruk--------bruke--------formål--------funksjon--------hensikt--------skikk--------vaneIsubst. \/juːs\/1) bruk2) evne til å bruke3) anvendelse, bruksmåte, formål4) nytte, vits, fordel• what's the use in trying?5) rett til å bruke6) (jus, historisk) bruksrett7) (skikk og) bruk, praksis8) ( kirkelig) ritual, kirkeskikk9) ( gjentatt) øvelse, erfaring, vanebe of use være til nytte, komme til nyttecome into use bli tatt i bruk bli mer alminneligdirections for use bruksanvisningfind a use for ha nytte av, finne bruk forfor the use of somebody til noens disposisjonhave no use for ikke ha noen nytte av, ikke behøve, ikke ha (noen) bruk for ikke gi mye for, ikke likemake use of gjøre bruk av, anvende, utnytteout of use ute av bruk ubrukelig ubruktput something to (good) use anvende noe godt, ta godt vare på noe, dra stor nytte av noeunlawful use ( jus) brukstyveriuse and wont skikk og brukIIverb \/juːz\/1) bruke, benytte, anvende2) utnytte, benytte seg av3) behandle, brukebe used to være vant tiluse as bruke somused to pleideused up slutt, oppbruktuse for bruke til, bruke somuse to bruke til å, bruke for å• what kind of hairspray do you use to make your hair stand straight up like that?hva slags hårspray bruker du for å få håret ditt til å stå rett opp på den måten?use up forbruke, bruke opp, gjøre slutt på (amer.) trette ut, utmatte -
3 universal
adjective (affecting, including etc the whole of the world or all or most people: English may become a universal language that everyone can learn and use.) altomfattende; enerådende, universelluniverselladj. \/ˌjuːnɪˈvɜːs(ə)l\/1) allmenn, alminnelig utbredt, allmenngyldig, altomfattende, universell2) enerådende, eneherskende3) ( om film) tillatt for barn, tillatt for alle4) mangesidig, universal-universal time se ➢ time, 1 -
4 original
1) (existing at the beginning; first: This part of the house is new but the rest is original.) opprinnelig2) ((able to produce ideas which are) new, fresh or not thought of before: original ideas; He has a very original mind.) original, selvstendig, frisk3) ((of a painting etc) by the artist etc, from which copies may be made: The original painting is in the museum, but there are hundreds of copies.) original, ekteoriginalIsubst. \/əˈrɪdʒənl\/1) ( noe opprinnelig eller ekte) original• this is not the original, it is only a copydette er ikke originalen, det er bare en kopi2) ( litteratur) grunntekst, originaltekst3) originalspråk4) nyskaper5) original, raring, særling, særegen personIIadj. \/əˈrɪdʒənl\/1) opphavlig, opprinnelig, første, førstehånds-, ekte, original-, ur-originalspråk, grunnspråk2) original, ny(skapende), særpreget, kreativ, frisk3) original, selvstendigthe original picture originalen -
5 turn
tə:n 1. verb1) (to (make something) move or go round; to revolve: The wheels turned; He turned the handle.) snu, dreie, gå rundt, vende, vri2) (to face or go in another direction: He turned and walked away; She turned towards him.) snu (seg), dreie (seg)3) (to change direction: The road turned to the left.) snu, bikke, bøye av4) (to direct; to aim or point: He turned his attention to his work.) snu (seg), vende seg mot5) (to go round: They turned the corner.) gå rundt6) (to (cause something to) become or change to: You can't turn lead into gold; At what temperature does water turn into ice?) forvandle(s), bli til7) (to (cause to) change colour to: Her hair turned white; The shock turned his hair white.) skifte farge2. noun1) (an act of turning: He gave the handle a turn.) (om)dreiing, sving, vending2) (a winding or coil: There are eighty turns of wire on this aerial.) kveil, tørn, bukt3) ((also turning) a point where one can change direction, eg where one road joins another: Take the third turn(ing) on/to the left.) (vei)sving; sidevei4) (one's chance or duty (to do, have etc something shared by several people): It's your turn to choose a record; You'll have to wait your turn in the bathroom.) tur, omgang5) (one of a series of short circus or variety acts, or the person or persons who perform it: The show opened with a comedy turn.) nummer•- turnover
- turnstile
- turntable
- turn-up
- by turns
- do someone a good turn
- do a good turn
- in turn
- by turns
- out of turn
- speak out of turn
- take a turn for the better
- worse
- take turns
- turn a blind eye
- turn against
- turn away
- turn back
- turn down
- turn in
- turn loose
- turn off
- turn on
- turn out
- turn over
- turn updreie--------kurve--------snu--------svinge--------vendingIsubst. \/tɜːn\/1) vending, vridning, dreining, sving(ing)2) snuing, helomvending3) omdreining, vridning4) sving, kurve5) ( ved retningsangivelse) gate, vei6) sidevei7) vending, vendepunkt, retningsendring8) skifte9) forandring, (om)skiftning, endring, omslag10) tur, omgang11) skift, (arbeids)tørn13) tjeneste14) legning, anlegg, medfødt evne, sansjeg har teknisk sans, jeg er teknisk anlagt16) liten tur, runde, slag, promenade18) opptredende (i nummer)19) anfall, ri, raptus, tokt21) ( hverdagslig) sjokk, støkk, forskrekkelse22) formulering23) form24) preg, form, stilat every turn hvor man enn snur og vender seg, overalt ved enhver anledning, i tide og utide, bestandigby the turn of a hair på hengende håret, med nød og neppe, på håretby turns i tur og orden på omgang vekselvis, skiftevisdone to a turn (amer., hverdagslig) vellaget, passe stekt, passe koktdo somebody a good turn gjøre noen en stor tjenestegive a new turn to gi en ny tolkninggive turn for turn gi igjen med samme mynta good turn en god gjerninghave a turn forsøke, sette i gangin turn i tur og ordenvekselvis, skiftevis igjen, atter i sin tur, på sin side• and this, in turn, means• he, in turn, thinksit serves its turn det tjener sin hensikt, det gjør nyttenone good turn deserves another den ene tjenesten er den andre verdtout of turn utenfor tur, når det ikke er ens turi utide taktløstserve somebody's turn tjene noens hensikterspeak out of turn uttale seg taktløst, snakke om noe man ikke skal snakke omtake a turn at hjelpe til med, ta i et tak medtake turns skifte på, bytte påtake turns in doing something eller take something in turns bytte på å gjøre noetake turns with somebody bytte på med noento a turn på en prikk ( spesielt om matlaging) perfekt, utmerketto the turn of a hair på en prikk på håretturn and turn about vekselvis, skiftevis, etter tur, i tur og ordena turn of expression (en) uttrykksmåteturn of mind sinnelag innstilling, tankeganghun er praktisk anlagt, hun har praktisk sansa turn of speech (en) talemåte, (en) vendingturn of the scales ( om vekt) utslagturn of the screw skjerpelse, intensiveringwait one's turn vente på turIIverb \/tɜːn\/1) snu (på), vende (på), vri (på), dreie (på), snu rundt, vende om, dreie rundt, vri rundt, vri om2) vende bort3) snu, vende (om), gjøre helomvending• shall we turn and go back now?4) snu seg, vende seghan hørte noen rope på ham, men snudde seg ikke5) svinge (av), ta av, bøye avta av til høyre, svinge av til høyre6) skru (på), snurre (på), sno, sveive, svinge på, svinge rundt, dreie om, snu rundt7) svinge (rundt), snurre (rundt), vri seg (rundt), gå rundt, rotere• what turns the wheels?8) ( overført) snu og vende på9) stramme (til)10) ( på dreiebenk) dreie, forme11) formulere spirituelt og elegant, turnere12) runde, passere13) ( militærvesen) omgå14) rette, vende• turn the hose on the fire!15) gjøre, få til å bli17) bli sur, surne, få til å bli sur, få til å surne18) krumme, bøye19) avverge, avvende, avlede, lede bort20) fylle år, passereklokken er litt over tre, klokken har nettop slått tre22) sende bort, vise bort, jage bort23) helle (opp), tappe (opp)25) ( hverdagslig) tjene penger26) (om tidevann, vind e.l.) vende, snu• when does the tide turn?27) vri seg, kantrelykken snudde seg, og han mistet alt han eide29) bliværet klarner opp, det blir fint vær30) vri, vrikke, forstue31) bli kvalm, gjøre kvalm32) ( om klesplagg) vrenge33) henvende seg til, gå tileven a worm will turn se ➢ worm, 1have something turned down få noe avslåttmake one's stomach turn over se ➢ stomach, 1turn about snu, vende (vri) og vende på la bytte plass, bytte om på snu seg rundt, vende seg rundt, gjøre helt om• turn about!helt om!, helomvending!turn a film se ➢ film, 1turn against vende seg motsette opp motturn a hand to se ➢ hand, 1turn around (amer.) forberede et fartøy eller et fly for en returreise ( overført) foreta en snuoperasjon med• the company was turned around from its previous bad performance to become very successfulturn aside gå til side, vike unna vende seg bort ta av, svinge av, kjøre inn på en sidevei avvikeavvende, avvergeavlede, gi en annen retningturn away vende seg bort, snu seg bortvende bort, vri bortjage bort, sende bort, vise bort, avviseutvise, avskjedige avverge, avvendesnu og gå sin vei, gå sin veiturn back drive tilbake, slå tilbakevise tilbake, avvisevende (og gå) tilbake, vende (om), snukomme tilbake gå tilbake, bla tilbakebrette tilbaketurn back on gå tilbake på, bryteturn down brette ned, slå nedbrette innbrette tilbakeskru ned• please turn down the volume?kan du være så snill å skru ned lyden? avvise, forkaste, avslåbli kjent stridsudyktigstille seg avvisende til legge (et spillkort) med bildesiden ned vende ned(over), bøye ned(over), sige ned(over)turn down into svinge inn påturn from vende seg bort fra forlateturn in brette inn, bøye inn, folde innvende inn, være vendt innover, være innoverbøydsende inn, levere inn, sende tilbake, levere tilbakebytte innbytte inn bilen sin mot en ny prestere, frembringe, komme medangi, forrådeoverlevere, overgita av, svinge inn, kjøre inn( landbruk) pløye ned ( sjøfart) tørne inn, gå av vakt ( hverdagslig) krype til køys, gå og legge seg ( hverdagslig) gi opp• turn it in!hold opp (med det der)!, kutt ut (det der)!turn in\/upon oneself trekke seg inn i seg selv, bli innadvendt (være nødt til å) stole på seg selvturn in one's grave se ➢ grave, 1turn into gjøre til, forvandle(s) til, gjøre om, bli tilomsette ivende tilhan vendte sin ulykke til en spøk oversette til, gjengi• can you turn the text into good English?gå over til, snu til, vendes til, slå over i, slå omsvinge inn på, slå inn påturn it up hold opp (med det der)turn loose sette frislippe utturn low skru nedturn off skru av, slå av, stenge (av)• turn off the radio!avskjedige avvise svinge av (fra), ta av (fra)avlede, lede bort, avlede oppmerksomheten fra slå bort, avvende, avverge, parereprestere, frembringe, produsere, tilvirke, riste ut av ermet ( hverdagslig) frastøte, avskrekke, avsky, virke motbydelig på, vekke avsky(få til å) miste lysten, få til å miste interessenturn on vri på, skru på, sette pådreie seg om, handle omavhenge av, stå og falle på, hvile påvende seg mot, gå løs på(få til å) tenne, (få til å) vekke begeistring for( hverdagslig) tenne (på), bli kåt påturn one's back (up)on somebody\/somethingse ➢ back, 1turn one's coat se ➢ coat, 1turn one's eyes from se ➢ eye, 1turn one's stomach se ➢ stomach, 1turn on one's heel se ➢ heel, 1turn on the charm se ➢ charmturn out bøye (seg) utover, vende utover, være bøyd nedover, være vendt nedoverslokke, slå avprodusere, fremstille, frembringe, tilvirke( om skole) utdanneslippe utslippe ut på beite, sette på beitekaste ut, jage ut, vise bortfjerne, avskjedigeutelukke, ekskludere( britisk) rydde, tømme( matlaging) hvelve, tømme, hellemøte frem, møte opp, troppe opp, stille opp( spesielt militærvesen) rykke ut, stille (seg) opp ( sjøfart) purre, tørne ut( hverdagslig) stå opp få et visst utfall, falle ut, ende, gå, bli, utvikle seg, forløpe segvise seg å være• he was, as it turned out, a charming persondet viste seg, tross alt, at han var en sjarmerende personekvipere, utstyreturn over vende (på), snu (på)snu opp ned på vende på seg, snu seg, vende seg over på den andre siden• please turn over!se neste side!, bla om!velte (over ende), kaste over ende, (få til å) kantre( om omkobler e.l.) slå om overlate, overdrajobben ble overlatt til en annen (mann) overlevere, overgiMartin overgav skurken til politiet, Martin meldte skurken til politiet( handel) omsette• they turn over £10,000 a weekde omsetter for mer enn £10 000 pr. uke gå overfundere på noe, tenke over noeturn round vende (med), velte (med) dreie på, vende på, vri påvende seg om, snu seggå rundt, dreie rundtslå om, endre oppfatning• you help him and then he turns round and treats you like that!du er hyggelig og hjelper ham, og så behandler han deg på den måten!svinge( sjøfart) ekspedere• they turned round a ship, they turned a ship roundde ekspederte et skip, de losset og lastet et skipturn someone off something få noen til å miste interessen for noeturn someone on tenne noen, gjøre noen (seksuelt) opphissetturn someone on to do something sette noen til å gjøre noeturn someone's head se ➢ head, 1turn the other cheek se ➢ cheek, 1turn the wrong side out se ➢ side, 1turn to vende seg mot, snu seg mothenvende seg til, vende seg tilsøke tilflukt hos, ty tilgå til, slå opp igå over tilslå seg på, vie seg til, slå inn påvende, snubli til, forvandles til sette i gang, gå i gang, ta fattturn towards vende seg motturn up brette opp, slå opplegge oppvende oppover, være vendt oppover, være bøyd oppover være oppbrettet skru oppskru opp volumet, skru opp lydentenne på, skru oppslå opp( i kortspill) lette (et kort) med billedsiden opp, vende opp, snu ( landbruk) pløye opp ( også overført) grave frem, grave opp dukke opp, komme (til rette), innfinne segkomme for dagen, komme frem, vise seg by segoppstå, inntreffe( handel) øke, få et oppsving ( hverdagslig) gjøre kvalm, ekle, få til å vende seg i magen påoppgiturn upon dreie seg om, handle om avhenge av vende seg mot, gå løs påturn up rough bråke, begynne å bråketurn where one will hvor man enn snur segwhatever turns you on ( hverdagslig) hver sin lyst, hver sin smak, du får gjøre som du vil• snakeskin boots! Well, whatever turns you on...slangeskinnsstøvler! Ja, ja hver sin smak... -
6 flower
1. noun(the part of a plant or tree from which fruit or seed grows, often brightly coloured and sometimes including the stem on which it grows: a bunch of flowers.) blomst, blomstring2. verb((of plants etc) to produce flowers: This plant flowers in early May.) blomstre- flowered- flowery
- flower-bed
- flower-pot
- in flowerblomstre--------blomstringIsubst. \/ˈflaʊə\/1) ( også overført) blomst2) blomstring3) ( retorikk) blomstcardinal flower ( plante) forklaring: lobeliaarten Lobelia cardinaliscome into flower blomstre, springe ut(the) flower of ( overført) (det) beste av, blomsten avflowers of speech ( ofte spøkefullt) språkblomsterflowers of sulphur ( kjemi) svovelblommein flower i blomst, i fullt florin the flower of på høyden av, på toppen avi sin ungdoms blomst \/ i ungdommens vårwork something with flowers brodere blomster på noeIIverb \/ˈflaʊə\/1) ( også overført) blomstre, slå ut i blomst2) trives, utvikles3) pryde med blomster4) drive frem blomster, få til å blomstre -
7 idiom
'idiəm1) (an expression with a meaning that cannot be guessed from the meanings of the individual words: His mother passed away (= died) this morning.) fast uttrykk, idiom2) (the expressions of a language in general: English idiom.) talemåte, uttrykksmåte•- idiomaticallydialekt--------frase--------målføre--------talemåtesubst. \/ˈɪdɪəm\/1) idiom, idiomatisk uttrykk, frase, munnhell, vending2) språk, dialekt, mål3) språklig kjennetegn, språkeiendommelighet, talemåte4) ( kunst) formspråk -
8 hereafter
adverb especially (in legal language, after this; from now on: This concerns the will of John Smith, hereafter referred to as `the deceased'.)Isubst. \/hɪərˈɑːftə\/( litterært) fremtidIIadv. \/hɪərˈɑːftə\/ (litterært, jus)1) heretter, senere, i det følgende, for\/i fremtiden2) nedenfor3) i det hinsidige -
9 who
hu: 1. pronoun((used as the subject of a verb) what person(s)(?): Who is that woman in the green hat?; Who did that?; Who won?; Do you know who all these people are?) hvem2. relative pronoun1) ((used to refer to a person or people mentioned previously to distinguish him or them from others: used as the subject of a verb: usually replaceable by that) (the) one(s) that: The man who/that telephoned was a friend of yours; A doctor is a person who looks after people's health.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud, gave him a hug.) som•- whoever3. pronoun1) (no matter who: Whoever rings, tell him/them I'm out.) hvem som enn, samme hvem2) ((also who ever) used in questions to express surprise etc: Whoever said that?) hvem i all verden•- whom4. relative pronoun(used as the object of a verb or preposition but in everyday speech sometimes replaced by who)1) ((used to refer to a person or people mentioned previously, to distinguish him or them from others: able to be omitted or replaced by that except when following a preposition) (the) one(s) that: The man (whom/that) you mentioned is here; Today I met some friends (whom/that) I hadn't seen for ages; This is the man to whom I gave it; This is the man (whom/who/that) I gave it to.) som2) (used, after a comma, to introduce a further comment on a person or people: His mother, who was so proud of him, gave him a hug.) som•somI1) hvem• who is he?• who are they?• who do you think she is?• who do you mean?• who do you think?• who did you give the book to?• to whom did you give the glass?• you met who?2) ( som subjekt i indirekte spørsmål) hvem som3) ( spesielt litterært) den (som)4) ( hverdagslig) hvem (enn)all of whom alle (av dem)as who should say som for å si• he smiled, as who should say thank youmany of whom av hvilke(t) mange, mange (av dem\/disse)• the students, many of whom were in their third year,...studentene, mange av dem i sitt tredje år,...who goes there? hvem der?who is somebody to do something hvilken rett har en til å• who are you to deny me access?IIsubjunksjon (objektsform: whom) \/huː\/, trykksvak: \/hʊ\/somturisten som kan språket, vil snart føle seg hjemme -
10 abuse
1. ə'bju:z verb1) (to use wrongly, usually with harmful results: She abused her privileges by taking too long a holiday.) misbruke, mishandle2) (to insult or speak roughly to: She abused the servants.) skjelle ut2. ə'bju:s noun1) (insulting language: He shouted abuse at her.) skjellsord2) (the wrong use of something: This toy has been subjected to a lot of abuse.) misbruk, mishandling•- abusive- abusively
- abusivenessmisbruk--------misbrukeIsubst. \/əˈbjuːs\/1) misbruk, mislighet, uheldig forhold2) ( uten flertall) ukvemsord, spydighet, skjellsord, spott, fornærmelse3) ( også seksuelt) mishandlingabuse of authority\/power ( jus) maktmisbrukheap abuse on somebody overøse noen med skjellsord, skjelle noen utopen to abuse som lett kan misbrukessexual abuse seksuell mishandlinga word of abuse ukvemsordIIverb \/əˈbjuːz\/1) ( også seksuelt) misbruke, mishandle2) håne, fornærme, være uforskammet mot3) ( gammeldags) villede, bedra, forføre -
11 clean
kli:n 1. adjective1) (free from dirt, smoke etc: a clean window; a clean dress.) rein2) (neat and tidy in one's habits: Cats are very clean animals.) reinslig3) (unused: a clean sheet of paper.) blank4) (free from evil or indecency: a clean life; keep your language clean!) plettfri5) (neat and even: a clean cut.) rein, velformet, strømlinjet2. adverb(completely: He got clean away.) helt, fullstendig3. verb(to (cause to) become free from dirt etc: Will you clean the windows?) gjøre rein (vaske, pusse, feie osv.)(clean in personal habits.)
reinslig- cleaner- cleanly- clean up
- a clean bill of health
- a clean slate
- come clean
- make a clean sweepblank--------pusse--------renIsubst. \/kliːn\/( hverdagslig) rengjøring, ryddingIIverb \/kliːn\/1) gjøre ren(t), gjøre rent i, vaske, børste, pusse, rense2) (om fisk, fugl e.l.) renske, fjerne bein3) rengjøres, bli ren4) ( om havn) mudre opp5) bruke opp, spise opp, fjerne, tømme6) ( skogbruk) tynne utclean away\/off rense\/pusse vekkclean down tørke\/børste\/vaske grundig av, gjøre skikkelig renclean house vaske hus, ha husvaskrenske oppclean of gjøre ren for, rense forclean out rense (tilstoppet rør e.l.), tømme (skuffer, skap e.l.), rydde i, renske ut (om personer)( hverdagslig) loppe for penger, flåclean someone's clock (amer., hverdagslig) gi noen bank, rundjule noen slå noen ned i støvlene, overgå noenclean up rense opp, rydde unna, pynte opp, gjøre rent (i)rydde, gjøre rent (etter seg)(om skadedyr, uønskede personer) fjerne, utrydde pynte seg, kle seg om tømme, spise oppkomme til slutten, avslutte( hverdagslig) håve inn, tjene( sport) beseire overlegentclean up one's act ( hverdaglig) skjerpe seg, oppføre seg bedre (spesielt i forhold til alkohol, stoff og kriminalitet)IIIadj. \/kliːn\/1) ren, velstelt, renslig2) plettfri, anstendig3) miljøvennlig, godkjent4) ( om bombe) ikke radioaktiv5) (religion, om mat som kan spises) ren6) renvasket, fri for mistanke7) ren, tom, ubelemret, klar, ubeskrevet, renskrevet8) slett, glatt, jevn9) ren, regelmessig, velformet, fin, strømlinjeformet10) dyktig, hendig, påpasselig, godt utført, flott11) ( hverdagslig) ren, nykter, stoffri• he frisked her clumsily and yelled: she's clean, man!han kroppsvisiterte henne klosset og ropte: hun er ren!13) (amer., slang) dreven, utlært, nesten profesjonell14) (amer., slang) blakk, pengelens15) fullstendig, total16) (om husdyr, beiteland) frisk, sykdomsfri17) fair, uten skitne knep(as) clean as a whistle svært ren, krystallklar ( hverdagslig) ren, uten fellende bevisclean profit ren fortjenesteclean record rent rulleblad, plettfri fortid, plettfri vandelclean timber kvistfritt tømmerclean water ( sjøfart) rent farvann (fritt for grunner e.l.)come clean lette sitt hjerte, tilståcome clean! ( hverdagslig) tilstå!, ut med språket!come out clean (with someone) (about something) gjøre opp (noe) (med noen), ordne opp i (noe) (med noen)have clean hands ( overført) ha rene hender, være hederligkeep one's nose clean ( hverdagslig) holde seg på trygg grunn, holde seg unna trøbbelkeep the party clean ( hverdagslig) holde det hele på et anstendig nivå, opptre dannetmake a clean breast of something tilstå, legge kortene på bordetmake a clean sweep gjøre rent bordshow a clean pair of heels ta beina på nakkenIVadv. \/kliːn\/helt og holdent, fullstendig, klin (hverdagslig), totalt, rentclean contrary to stikk i strid med, tvert imotclean gone totalt forsvunnet, helt borte -
12 common
'komən 1. adjective1) (seen or happening often; quite normal or usual: a common occurrence; These birds are not so common nowadays.) vanlig, alminnelig2) (belonging equally to, or shared by, more than one: This knowledge is common to all of us; We share a common language.) felles3) (publicly owned: common property.) felles, offentlig4) (coarse or impolite: She uses some very common expressions.) vulgær, simpel, tarvelig5) (of ordinary, not high, social rank: the common people.) vanlig, alminnelig, folkelig6) (of a noun, not beginning with a capital letter (except at the beginning of a sentence): The house is empty.) fellesnavn2. noun((a piece of) public land for everyone to use, with few or no buildings: the village common.) fellesareal; allmenning- commoner- common knowledge
- common law
- common-law
- commonplace
- common-room
- common sense
- the Common Market
- the House of Commons
- the Commons
- in commonfelles--------park--------sedvanlig--------vanligIsubst. \/ˈkɒmən\/allmenningcommon of pasturage ( jus) beiterett(ighet)common of piscary ( jus) fiskerett(ighet)in common felles, sammenha noe felles\/dele noepoint in common berøringspunkt, kontaktpunktright of common ( jus) allmenningsrettsomething out of the common noe utenom det vanligeIIadj. \/ˈkɒmən\/1) felles2) allmenn, offentlig• it is common knowledge that...det er en (allment) kjent sak at...3) alminnelig, allmenn, vanlig, enkel, ordinær4) simpel, vulgær, tarvelig, billigbe on common ground være på felles grunn, være enige, innta samme standpunktcommon courtesy alminnelig høflighet, vanlig høflighetthe common man menigmann, mannen i gatacommon or garden ( hverdagslig) (helt) vanlig, ganske\/helt alminneligthe common people alminnelige mennesker, den gemene hopcommon school (amer.) offentlig skole, folkeskolecommon time\/measure ( musikk) samme takt(art)do something for the common good gjøre noe til felles bestehave the common touch holde seg på jorden, ikke miste kontakten\/forbindelsen med folketmake common cause gjøre felles sakthat is common ground på det punktet hersker det enighet -
13 dictionary
'dikʃənəriplural - dictionaries; noun1) (a book containing the words of a language alphabetically arranged, with their meanings etc: This is an English dictionary.) ordbok2) (a book containing other information alphabetically arranged: a dictionary of place-names.) oppslagsbok, leksikonordboksubst. \/ˈdɪkʃ(ə)nrɪ\/1) ordbok, ordliste, tesaurus2) ( EDB) datakatalog3) oppslagsbokhave swallowed a dictionary ( om person) bruke lange og vanskelige ord -
14 easy
1) (not difficult: This is an easy job (to do).) lett(vint), enkel(t), uanstrengt2) (free from pain, trouble, anxiety etc: He had an easy day at the office.) lett, behagelig3) (friendly: an easy manner/smile.) mild, avvæpnende, omgjengelig4) (relaxed; leisurely: The farmer walked with an easy stride.) makelig, behagelig, vidlett--------lettvint--------roligIverb \/ˈiːzɪ\/( rosport) forklaring: slutte å ro, hvile åreneIIadj. \/ˈiːzɪ\/1) lett, enkel, lettvintenkel mat \/ mat som er lett å tilberede2) rolig, trygg, ubekymret, sorgløs3) ( om person) føyelig, lett på tråden (mest om kvinner)4) bekvem, behagelig, makelig5) ( overført) ledig, lett, utvungen, ubesværet6) mild, lett, svaken svak skråning\/helling7) ( handel) rimelig, tilgjengelig, letttilgangen på lånemidler er god \/ det er lett å låne penger8) ( hverdagslig) likegyldigbe in\/on Easy Street ( hverdagslig) sitte (midt) i smørøyetbe under easy sail ( sjøfart) føre passende seilcome easy to somebody falle lett for noendead easy så lett som ingenting, lett som bare det, veldig lett, en smal sakeasy as pie lett som ingenting, en smal sak(an) easy favourite storfavoritt, klar favorittan easy fit god passformeasy on the eye\/ear ( hverdagslig) en fryd for øyet\/øreteasy to get on with lett å omgås med, omgjengeligI'm easy! ( hverdagslig) det er det samme for meg!it's easy for you to talk! det kan du si!, du kan saktens snakke!of easy virtue ( gammeldags) lett på trådenon easy terms på rimelige vilkår\/betingelser på avbetalingwhen money is easy prices rise når pengene sitter løst, går prisene oppIIIadv. \/ˈiːzɪ\/1) lett, trygt, rolig2) langsomt, roligeasier said than done lettere sagt enn gjort(go) easy! ta det med ro!, vær forsiktig!easy astern! ( sjøfart) sakte akterover!easy come, easy go se ➢ come, 2easy does it! forsiktig nå!, vær forsiktig!, ta det rolig!go easy kjøre saktego easy on somebody behandle noen med varsomhet• go easy on the boy!go easy on something være forsiktig med noe, spare på noe• go easy on the milk!vær forsiktig med melken! \/ spar på melken!slakke\/fire på kravenego easy with something behandle noe forsiktiglet somebody off easy la noen slippe billig unnastand easy! på stedet hvil!, hvil!take it easy! ta det rolig!take something easy ta (altfor) lett på noe -
15 extravagance
noun His wife's extravagance reduced them to poverty; Food is a necessity, but wine is an extravagance.) råflotthet, ødselhet, ekstravaganseluksussubst. \/ɪkˈstrævəɡəns\/, \/ekˈstrævəɡəns \/1) sløseri, råflotthet, ekstravaganse, unødig luksus, overdådighet2) (voldsom) overdrivelse, urimelighet3) frigjorthet, tøylesløshetextravagance of language språklige overdrivelser -
16 hard
1. adjective1) (firm; solid; not easy to break, scratch etc: The ground is too hard to dig.) hard, fast2) (not easy to do, learn, solve etc: Is English a hard language to learn?; He is a hard man to please.) vanskelig3) (not feeling or showing kindness: a hard master.) streng4) ((of weather) severe: a hard winter.) hard, streng5) (having or causing suffering: a hard life; hard times.) hard, vanskelig6) ((of water) containing many chemical salts and so not easily forming bubbles when soap is added: The water is hard in this part of the country.) hard, kalkrik2. adverb1) (with great effort: He works very hard; Think hard.) hardt, flittig2) (with great force; heavily: Don't hit him too hard; It was raining hard.) hardt, tungt3) (with great attention: He stared hard at the man.) skarpt, strengt, stivt4) (to the full extent; completely: The car turned hard right.) skarpt•- harden- hardness
- hardship
- hard-and-fast
- hard-back
- hard-boiled
- harddisk
- hard-earned
- hard-headed
- hard-hearted
- hardware
- hard-wearing
- be hard on
- hard at it
- hard done by
- hard lines/luck
- hard of hearing
- a hard time of it
- a hard time
- hard uptung--------vanskeligIsubst. \/hɑːd\/1) fast strand (som landingsplass)2) ( slang) straffearbeid3) ( slang) erigert penisIIadj. \/hɑːd\/1) hard, fast, stiv2) hard, kraftig3) hard, tøff, sterk, i form4) kraftig, ivrig, flittig5) vanskelig, besværlig, hard, tung6) ( om person) hardhjertet, følelsesløs, streng, strikt, fordringsfull7) ( om informasjon) pålitelig, nøktern8) ( om medikament) sterkt virkende, sterk, vanedannende9) ( om klima) streng, hard11) hard, grov14) ( om språklyd) hard, ustemt15) ( hverdagslig) alkoholholdig, sterk• oh no, I gave the children some of that hard ciderå nei, jeg har gitt barna litt av den alkoholholdige siderenbe hard on one's clothes slite klærne hardtbe hard on somebody være streng mot noen være urettferdig mot noen være skadelig for noenhard and fast fastsatt, definitiv, avgjort (sjøfart, om skip på grunn) ubevegelighard put to something finne noe svært vanskelighard to swallow se ➢ swallow, 2IIIadv. \/hɑːd\/1) hardt, sterkt, voldsomt, kraftig, intenst2) ivrig, flittig, hardt3) med besvær, med vanskelighet, med (stor) møye4) ( sjøfart) hardtbe hard up ( hverdagslig) sitte hardt i det, ha det vanskelig, være i pengeknipebe hard up for something (to do) mangle noe (å gjøre)follow hard on følge hakk i hæl -
17 hereby
adverb especially (in legal language, now, by means of (eg this statement): I hereby declare that I will not be responsible for any of her debts.)adv. \/ˌhɪəˈbaɪ\/, \/ˈhɪəˈbaɪ\/1) hermed, herved, herigjennom (spesielt jus), med dette, på grunn av• I hereby beg to inform you...2) ( gammeldags) her i nærheten (nabolaget) -
18 herein
adverb especially (in legal language, in this (letter etc): Please complete the form enclosed herein.)adv. \/ˌhɪərˈɪn\/( spesielt jus) heri, i dette -
19 idiomatic
- 'mætik1) (using an idiom: an idiomatic use of this word.) idiomatisk, som fast uttrykk2) (using appropriate idioms: We try to teach idiomatic English.) idiomatisk, med riktig uttrykksmåteadj. \/ˌɪdɪəˈmætɪk\/1) idiomatisk2) forklaring: rik på idiomatiske uttrykk -
20 master
1. feminine - mistress; noun1) (a person or thing that commands or controls: I'm master in this house!) herre; frue2) (an owner (of a slave, dog etc): The dog ran to its master.) herre3) (a male teacher: the Maths master.) lærer4) (the commander of a merchant ship: the ship's master.) skipsfører, kaptein5) (a person very skilled in an art, science etc: He's a real master at painting.) mester6) ((with capital) a polite title for a boy, in writing or in speaking: Master John Smith.) herr, mester2. adjective((of a person in a job) fully qualified, skilled and experienced: a master builder/mariner/plumber.) mester-3. verb1) (to overcome (an opponent, handicap etc): She has mastered her fear of heights.) overvinne, få bukt med2) (to become skilful in: I don't think I'll ever master arithmetic.) mestre, beherske•- masterfully
- masterfulness
- masterly
- masterliness
- mastery
- master key
- mastermind 4. verb(to plan (such a scheme): Who masterminded the robbery?) være hjernen bak- master stroke
- master switch
- master of ceremoniesherre--------rektorIsubst. \/ˈmɑːstə\/1) ( også overført) herre, mester, overmann2) eier, herre, husherre• is your master home?3) ( arbeidsgiver) leder, sjef4) ( sjøfart) kaptein (på handelsfartøy), skipper, skipsfører, navigasjonsoffiser (på krigsfartøy)5) ( skolevesen) lærer (spesielt ved public schools), rektor (ved visse university colleges)6) ( frimurerordenen) stormester7) ( også overført) læremester8) ( også overført) mester, (stor) kunstner9) original, mønster, standardact the master spille herre, innta sjefsrollenjack of all trades and master of none person som kan litt på mange områder, men som ikke er ekspert på noelike master like man som herren, så tjenerenmake oneself master of ta herredømmet over, gjøre seg til leder for lære seg å beherske, lære seg å mestrebe master of eie noe, være herre over, råde over, disponerebeherske, mestrebestemme over sin skjebne, være sin egen lykkes smedthe master's desk kateterbe one's own master være sin egen herreserve many masters tjene mange herrerIIsubst. \/ˈmɑːstə\/( skute) -masterIIIverb \/ˈmɑːstə\/1) bli herre over, overvinne, overmanne2) styre, lede3) beherske, mestre4) sette seg grundig inn i, tilegne seg, lære seg5) fremstille en (kopi)originalIVadj. \/ˈmɑːstə\/1) mesterlig2) mester-3) hoved-• a master plan\/project)4) over-, leder-5) herskende, dominerende, ledende• master motives\/principles
Страницы
- 1
- 2
См. также в других словарях:
Language planning — This article is about the field of language planning and policy. See Constructed language for details on the creation of planned or artificial languages. Language planning is a deliberate effort to influence the function, structure, or… … Wikipedia
Language secessionism — or linguistic secessionism is an attitude consisting in separating a language variety from the language to which it normally belongs, in order to make this variety considered as a distinct language. This phenomenon was first analyzed by Catalan… … Wikipedia
Language barrier — is a figurative phrase used primarily to indicate the difficulties faced when people, who have no language in common, attempt to communicate with each other. It may also be used in other contexts. Language barrier and communicationTypically,… … Wikipedia
Language merger — Language merger, in linguistics, is a theoretical phenomenon whereby two or more distinct languages combine to form a single language. It is a controversial concept among linguists, who are divided over whether it represents an actual phenomenon … Wikipedia
Language acquisition — Linguistics … Wikipedia
Language of mathematics — The language of mathematics is the system used by mathematicians to communicate mathematical ideas among themselves. This language consists of a substrate of some natural language (for example English) using technical terms and grammatical… … Wikipedia
Language-game — A language game is a philosophical concept developed by Ludwig Wittgenstein, referring to simple examples of language use and the actions into which the language is woven. Description Wittgenstein used the term language game ( Sprachspiel ) to… … Wikipedia
Language of flowers — For the indie pop band, see Language of Flowers (band). For the song written by the composer Edward Elgar, see The Language of Flowers. Purple lilac symbolizes first emotions of love in the language of flowers. The language of flowers, sometimes… … Wikipedia
Language — This article is about the properties of language in general. For other uses, see Language (disambiguation). Cuneiform is one of the first known forms of written language, but spoken language is believed to predate writing by tens of thousands of… … Wikipedia
Language demographics of Quebec — This article presents the current language demographics of the Canadian province of Quebec. Contents 1 Demographic terms 2 Current demographics 2.1 Cities 2.2 Montreal … Wikipedia
Language education — Language Teaching redirects here. For the journal, see Language Teaching (journal). Linguistics … Wikipedia
